Optimister blir ikke født - de blir skapt. Forskning viser at din måte å tenke på når det gjelder hindre, problemer og tilbakeslag, ikke først og fremst er et resultat av genene dine, men et resultat av hva du har lært. Din måte å tenke på når det gjelder tilbakeslag, blir det kalt din forklaringsmodell — når du forklarer for deg selv hvorfor noe «negativt» skjer.
Første skritt på veien mot å bli optimist er å lære å gjenkjenne din forklaringsmodell. Hva tenker du egentlig når noe går galt i livet ditt? For å kunne besvare dette spørsmålet, må vi først besvare et enda mer grunnleggende spørsmål: Hva er en tanke, og hvilket forhold har tanker til følelser?
Hva er en tanke?
Prøv følgende tankeeksperiment: Tenk på et menneske du er svært glad i, og tenk deg at vedkommende sier navnet ditt. I fantasien kan du antagelig se vedkommende for deg, fargen på hans eller hennes hår og øyne, hvor høy vedkommende er, og kanskje til og med ganglaget hans eller hennes. Du kan antagelig også forestille deg lyden av vedkommendes stemme. Hva føler du når du tenker på dette mennesket du er glad i? Hvis mennesket du tenker på er en del av livet ditt, føler du deg antagelig glad, men dersom vedkommende er langt borte, føler du antagelig tristhet og lengsel.
Tanker er det vi bruker for å fremstille verden rundt oss. Mennesket du tenker på, er ikke hos deg, men like fullt kan du tenke på ham eller henne. Du kan også tenke på andre ting, som fargen på bilen din, et bilde du har hengende i stuen - listen er uendelig. Tanker speiler hvordan vi med sansene oppfatter verden rundt oss. Du ser et tre, og for ditt indre øye har du et bilde av et tre. Du hører lyden av vinden som uler, og i ditt indre kan du forestille deg lyden av vinden som uler.
Vi kan dele tanker inn i fem kategorier, og hver av disse samsvarer med sansene våre: Visuell (V), auditiv (A), kinestetisk (K), olfaktorisk (O), eller luktrelatert, og gustatorisk (G), eller smaks-relatert. I tillegg til de fem sansene har vi også evnen til å føre en samtale med oss selv inne i hodet, en indre dialog (ID).3
De visuelle tankene (V) er de indre bildene du har. De auditive tankene (A) er de indre lydene du har. De kinestetiske tankene (K) kommer når du tenker på hvordan du beveger kroppen din uten at du faktisk beveger deg, som når du forestiller deg at du holder hånden over hodet, følelsen av kald snø mot fingertuppene eller å holde balansen mens du går på en planke over en grøft. De omfatter også ansiktsuttrykk. Ansiktsuttrykk er direkte knyttet til følelsessentrene i hjernen din som forsterker og forteller deg hva du føler.4 De olfaktoriske tankene (O) refererer til luktesansen, og de gustatoriske (G) refererer til smakssansen.
Forskjellen på tanker og følelser
De fleste mennesker snakker om følelser som om det er noe de er eller har. Jeg er deprimert, eller jeg er redd, jeg har angst, eller jeg er lykkelig og ivrig. En følelse er imidlertid ikke noe du bærer rundt på. Følelser utløses av hvordan du tenker eller oppfatter verden rundt deg. Hvis du leser en interessant bok, føler du deg antagelig vitebegjærlig og fengslet av tankene som presenteres. Hvis du ser et spedbarn som smiler, føler du deg antagelig glad og har lyst til å smile tilbake. Hvis du husker en fantastisk opplevelse du har hatt, føler du deg glad og lykkelig. Følelser er ikke noe du har, de er noe du gjør.
Følelser vokser frem fra en mer primitiv del av hjernene våre som kalles det limbiske system.
Tanker er resultatet av den mest moderne delen av hjernene våre som kalles hjernebarken.
Det limbiske system innhenter all sanseinformasjon og vurderer hvorvidt en situasjon er trygg eller skremmende, med utgangspunkt i tidligere erfaringer. Hvis et menneske for eksempel er redd for hunder, vil det limbiske system automatisk begynne å advare hjernebarken før vedkommende er bevisst på at han eller hun ser på en hund.
Denne advarselen får en sterk innflytelse på hvordan dette mennesket oppfatter hunden. Hvis hunden signaliserer «Jeg er snill», vil den som er redd for hunder, enten ikke se disse signalene eller forvrenge dem ved å tenke «Den prøver å lure meg nærmere slik at den kan bite meg».
Meget viktig å huske: Ditt limbiske system påvirker måten du oppfatter en situasjon på, før du blir bevisst på hva du oppfatter. Dette innebærer at alt du vurderer bevisst, først er blitt vurdert følelsesmessig - uten at du er bevisst på det. Den følelsesmessige vurderingen har en sterk påvirkningskraft på hva du tenker om enhver situasjon. Da denne prosessen ikke er bevisst, er du ikke kritisk når det gjelder hvorvidt din vurdering (dine tanker og oppfatninger) av situasjonen er korrekt, og dermed er det lett å tenke feilaktig. Et menneske kan bli sittende fast i en ond sirkel som er selvbekreftende og svært vanskelig å bryte ut av.
Eksempel: En ung mann har vært uheldig med kjærligheten. Kjæresten hans stakk av med hans beste venn. Hun brøt med ham på en lite hyggelig måte, hånet ham og gjorde det klart at han ikke var mann nok for henne. Denne traumatiske situasjonen vil bli lagret i den unge mannens limbiske system. Neste gang han treffer en kvinne, kommer hans limbiske system automatisk til å minne ham på smerten og frykten han opplevde. Han kommer til å være redd og begynne å se etter tegn til avvisning allerede før forholdet er innledet. La oss si at den nye kvinnen i hans liv er en fantastisk jente som virkelig er glad i ham. Den unge mannen kommer ikke til å se dette, ettersom han ser henne gjennom et slør av ubevisst frykt og kommer til å feiltolke signalene hun sender ut. Hun sier at han har en flottkropp, men han tror hun synes synd på ham. Hun prøver å lage en romantisk middag, men han klarer ikke å la være å lure på når hun skal slippe bomben. Det spiller ingen rolle hva hun gjør, for han vrir på det hele i hodet for å bekrefte sitt virkelighetssyn - man kan ikke stole på kvinner. Etter hvert gjør han det slutt med henne før han blir ydmyket på nytt.
Slikt som dette inntreffer hele tiden. Det skjer med deg i ditt liv akkurat nå. Du har gått glipp av muligheter fordi ditt lim-biske system forkludret tankene dine. Du har ikke innsett ditt fulle potensial fordi du har sittet fast i negative selvbekreftende sirkler.
Ikke bare vrir det limbiske system på det du opplever, det lammer også den kognitive og rasjonelle delen av hjernen. Den unge mannen i eksempelet foran er kanskje klar over sin frykt for kvinner, men han klarer ikke å bryte ut av den fordi hjernebarken er blitt lammet av det limbiske system.
Det limbiske systems oppgave er å få deg til å reagere følelsesmessig før du er rasjonell. En av systemets viktigste oppgaver er å redde deg fra fare. Når du er i fare, lønner det seg ofte å reagere først og raskt, før du tenker, for å komme deg i sikkerhet. Iblant er et menneske klar over at han eller hun er redd, men føler seg ute av stand til å stanse fryktreaksjonen. For eksempel kan et menneske være redd for å holde en presentasjon, selv om han eller hun rasjonelt sett vet at det ikke er noe å være redd for. I slike tilfeller er den som er fylt av redsel, ikke klar over at han eller hun også har negative tanker utenfor sin bevissthet. Senere i dette kapittelet skal jeg lære deg kraftfulle teknikker som gjør deg i stand til å omskolere hjernen din slik at du kan bryte ut av negative følelser.
Ditt limbiske system registrerer og reagerer på enhver situasjon du befinner deg i, og enhver tanke du har. Du reagerer bestandig følelsesmessig, men styrken på den følelsesmessige reaksjonen kan være svært mild eller svært sterk. Med andre ord er følelser reaktive. De reagerer på det du opplever, eller det du tenker. Du kan også tenke på dem som refleksive, som sparke-refleksen i kneet. En lege slår på et bestemt sted på kneet ditt, og du sparker automatisk. Du ser et menneske du liker og får automatisk positive og varme følelser.
