Arbeidere som var i full gang med å bryte stein på en byggeplass i byen Paola på Malta i 1902, støtte plutselig på et kolossalt underjordisk kompleks som var hugget ut av kalkstein.
| Her utforsket arkeologer senere en labyrint av rom som strakte seg tre etasjer ned i jorden, til 30 meters dybde. Det var en mengde hulrom, både naturlige og kunstige, med pilarer, nisjer og døroverliggere hugget inn i den myke kalksteinen. Til det omfattende gravearbeidet har man brukt spisshakker laget av gevir eller horn. Dette uvanlige funnstedet fikk det treffende navnet Hypogeum, et gresk ord som betyr underjordisk. Det finnes templer med lignende arkitekturinnslag, som pilarer og overliggere, andre steder på Malta. |
De ble laget i perioden mellom 3500 og 2500 f.Kr. av steinaldermennesker som bodde på øya og tilba Moder Jord. Denne guddommen er representert ved små statuer av en ekstremt fet kvinne. Sauer og kveg ble ofret til henne, og deler av knoklene ble gjemt i hull i tempelveggene.
![]() |
![]() |
![]() |
Hypogeum er bemerkelsesverdig ved at anlegget i sin helhet befinner seg under jorden. I et av kamrene kom man over skjelettene av 7000 mennesker. Dette er en indikasjon på at byggverket var like mye av et gravkammer som et tempel.
![]() |
![]() |
![]() |
Men Hypogeum rommer andre gåtefulle aspekter: I et rom som har fått tilnavnet Orakelkammeret, er det et hulrom som er akkurat stort nok til en person. Hvis en mann sitter der inne og snakker med normal stemme, bæres lyden rundt i hele rommet som et ekko.
Rundt 2500 f.Kr. ble Maltas hellige steder plutselig forlatt. Samtidig forsvant øyas befolkning, enten det nå skyldtes tørke, hungersnød eller sykdom. Dermed sitter ettertiden bare igjen med betagende glimt av et av steinalderens mest avanserte samfunn i Europa.








