Skyldfølelse
Skyldfølelse er like vanlig som kjærlighet og like skadelig som hat. Den er mer snikende, vanskeliggere å slippe unna og mer ødeleggende enn begjær, ambisjon elle forfengelighet.
De fleste av oss lider av den av og til, noen av oss lider heletiden. Jo mer du bryr deg om andre og jo mer følsom og forståelsesfull du er, desto mer sannsynlig er det at du vil lide
Fanatikere vet ikke hva skyldfølelse er. De er så fulle av selvrettferdig indignasjon at de ikke har plass til tvil på seg selv. Fordi de blir drevet av en kraft som virker større og mektigere enn alt annet, bekymrer deg seg aldri for hva andre mennesker mener. Den ensrettede besettelsen som driver fanatikeren, levner ikke plass for slike utrykk for følsomhet som anger og skam – basismaterialene som vi andre får skyldfølelse fra.
Psykopater er fri for skyldfølelse fordi de ikke har følelser som kjærlighet og forståelse. Siden dette er følelser som direkte kan skape skyldfølelse, er psykopaten immun. Når man ikke bryr seg om noe, er det umulig å føle seg skyldig.
Vi har lett for å tenke på skyldfølelse som en enkel følelse. Vi vet at vi får skyldfølelse når vi gjør noe vi vet er galt. Den enkleste type skyldfølelse er den vi får når vi har knust et vindu, tatt noen uten å betale for det, eller brutt en lov.
Men mesteparten av vår skyldfølelse er ikke slik. De fleste virkelig skadelige og ødeleggende følelser kommer ikke av noen forbrytelse, ikke gang av en liten forseelse, men av en vag og ødeleggende følelse av selvkritikk, og av en overveldende følelse av utilstrekkelighet. Den er ofte inspirert av en manglende evne til å oppfylle forventninger fra dem vi beundrer mest.
Størsteparten av vår skyldfølelse oppstår som resultat av manipulasjon (bevisst eller ubevisst) fra dem vi respekterer mest og mest glad i. De som mest kjærlige og føler mest for menneskene rundt seg, er dem som har størst risiko for å bli plaget av skyldfølelse.
Det er vanskelig å definere skyldfølelse. I praksis synes de fleste at det er vanskelig å skille mellom den smerte og frykt skyldfølelsen inspirerer til, og det vi vanligvis kaller samvittigheten. Denne udefinerbare indre selvreguleringsmekanismen bruker vi for å straffe oss selv når vi har gjort noe galt,. Men det er forskjeller mellom de to. Samvittigheten er en klart definert skillelinje som skiller godt fra ondt og dårlig fra bra. Det er aldri mye tvil om hvorvidt noe kommer inn under kategorien godt eller ondt. Men følelsen av skyld vi opplever når vi tror vi kan ha gjort neo galt (eller mest vanlig, ikke har gjort det riktige), er helt og holdent et indre problem. Det er noe vi gjør mot oss selv fordi vi føler at vi har sviktet. Vi har unnlatt å gjøre noe vi følte vet vi burde ha gjort. Eller vi kan ha gjort noe som vi føler at vi ikke skulle ha gjort. Uansett er resultatet det samme. Vi torturerer oss selv med beskyldinger. Vi anklager oss selv, vi finner oss selv skyldige skyldfølelse er en av de sterkeste og mest skadelige menneskelig følelse, og ironisk nok er det en følelse som kommer av kjærlighet, omtanke og respekt.
Det finnes så mange mulige kilder til skyldfølelse at det nærmeste er umulig å klassifisere alle sammen. Men mesteparten av all skyldfølelse passer inn i en av to hovedkategorier.
Den ene er våre personlige forhold til andre mennesker. Skyldfølelse som kommer inn under denne kategorien, er sannsynligvis den mest skadelige typen, for den er bestandig inspirert av mennesker hvis følelser og meninger vi respekterer.
Samfunnet, eller for å være mer nøyaktig, kravene og forventningene fra våre omgivelser, skaper skyldfølelse som tilhører den andre kategorien. De fleste av oss har en innebygget følelse av hva som er galt og hva som er riktig, og hvis vi overskrider den, får vi skyldfølelse. Denne følelsen av rett og galt er ikke noe mystisk nedarvet noe, ikke er den guddommelig, og ikke er den det samme som samvittighet. Den kommer fra religiøse sosiale fordommer som vi har dannet oss ut fra eksempler og det vi har lært. Noen av disse kreftene virker sunne, enkle og logiske, andre er vanskeligere å forklare. 
De fleste av oss får skyldfølelse hvis vi stjeler, for stjeling er en antisosial handling, noen som er galt. Andre typer skyldfølelse er vanskeligere å foreklare fordi de utvikler seg fra fordommer og frykt som det ikke er lett å fastslå årsaken til.
Det er mange av oss som får skyldfølelse hvis vi ligger lenge lørdag og søndag morgen, vi tjener penger lett, hvis vi lar noen se oss nakne på offentlig sted, eller hvis vi går på kino om etter middagen mens vi egentlig burde vært på jobb.
Denne type skyldfølelse blir skapt av sosial regler, formet f.eks av religiøse ledere, politikere og lærere. Skyldfølelse er skadelig for oss, den får oss til å føle oss mindreverdige og utilstrekkelig og skader vår selvtillit og vår selvaktelse.
Når vi får skyldfølelse fordi vi ikke har klart å leve opp til forventningene våre omgivelse har til oss, det kan være slektninger, venner eller lærere, føler vi oss usikre og mister litt av selvtilliten. Graden av kjærlighet og beundring vi føler for de menneskene vi tror vi har sviktet, bestemmer hvor mye skyldfølelse vi får. For de fleste av oss oppstår denne følelsen aller helst i forholdet til foreldrene våre. Når vi føler ast vi har sviktet dem, kan vi straffe oss selv utrolige strengt.
Det indre presset som vår skyldfølelse skaper, er den aller mest skadelige typestress, fordi det er umulig å slippe unna og fordi konsekvensene kan bli så vidtrekkende. Mange arbeidsnarkomane som ikke klarer å slappe av, men uavlatelig tvinger seg selv til å arbeide hardere og hardere blir drevet av mangel på selvfølelse og intens frykt for å feile. Mange individer som driver seg selv for hardt, uansett hvor mye de oppnår gjør det fordi de har en uendelig følelse av ikke å strekke til som de ikke kan slippe unna. Den kan stamme fra den tiden da det de aller helst ønsker var å få ros av foreldrene sine. Skyldfølelse er en viktig årsak til hjertefeil, irritabel tykktarm, hodepine og hundre andre stressrelaterte lidelser.
Relaterte artikler:
Bli kvitt skyldfølelse ved å slappe av og kontrollere tankene dine.
